Lev livet, ikke bare planen

barnet og boka - not 8 mai

”Barn og boka” – erfaringer med språkstimulerende arbeid v/Siv

notater fra forelesning 8.mai

barnet og boka

å lese på hvert sitt språk med parallell bøker

ha en bok på norsk og en på arabisk, leser litt fra hver og viser forskjeller, men likheter i historien.

Kombinere bøker med leker, har du bilbøker i en hylle så legg gjerne en kurv med biler i nærheten så de kan studere og se på likheter og forskjeller.

Dramatisere, bruke bøker gjennom prosjektor osv…

Bøker; hva handler den om, lydbøker, barbapappa,

Lille trille… med egg – husk underlag

notater fra barnet har mange språk

Notater fra Barnet har mange språk – om å lytte til barnets uttrykk der de er

v/ Kari og Lene

bergreper i balanse/ubelanse.

Reggio Emilia, har fortsatt krav, selv om en bygger opp temaer uten typiske planer. Prosessen er målet i seg selv. Knytt det som er gjort opp til kravene etterpå. Ta bilder underveis og bruk i avsluttende dokumentasjon.

Det er alltid greit å ha en plan i bakhånd, men bruk øyeblikkene, bruk det barna er opptatt av og lag utfordring og læring rundt det. Dokumentasjon som barna kan relatere seg til. Ta sjansen på å bruke tid. Ikke vær redd for om planen ikke kan bli gjennomført, alle krav og mål vil bli brukt, selv om planen er blitt forandret. Dokumenter det som har skjedd med ett par setninger.

Grunner til dokumentasjon; vise foreldre, se hva vi selv lærer av og oppbygning av prosessen i prosjektet.

Ikke sitt med alle svar, dra med barna, så utforsker vi sammen hvordan vi kommer frem til svaret. Det er ikke bare å kjøpe eller gi et svar, viktig å undre seg sammen frem til svaret.

Barns uttrykk og språk, det gir inntrykk. Se på viktigheten med å verdsette og henge opp det barnet lager på en ordentlig måte.

notater fra foelesning 8 mai

Notater fra Språkets betydning – betydningens språk

v/Synneøve Myklestad, HIL 8 mai

«Å eksistere som menneske er å gi verden navn, å forandre den» (Paulo Freire)

Vi setter navn på tingene og gir barna begreper, da gir vi verden navn. La barna beskrive hva som skjer rundt de, da gir de verden navn.

Språk er vanVITTIG (VITTIG=gøy/koselig)

Å være språkbruker; vi bruker språket, vi kommuniserer med oss selv og andre, vi tilegner språket, vi lærer språk og lærer det bort, formidle og å uttrykke noe. Kroppsspråk. Sosiale tilbøyligheter-språket er viktig der. Et hvert ord er et symbol, representerer noe som ikke er tilstede, vi kan overskride øyeblikket. Vi kan snakke om det som var, det som er og det som kommer. Symbolisere det som ikke er tilstede både i tid og rom.

Språk og språkbrukere; Reggio Emilia pedagogikken – et barn har hundre språk, men nittini blir røvet fra oss.  Ullike måter å beskrive og forandre verden på, musikk, bilder, taler, gester, dans, skulpturer og kunst – masse.

Er det viktig å bli hørt, hvor viktig?; det er viktig å bli hørt uansett alder. Ha noe å formidle og prøve å uttrykke det og bli hørt. Når en blir forstått, bygges du opp, blir du ikke hørt, brytes du ned.

Spedbarnsforskning, opprinnelse eller tilblivelse? Et paradigmeskifte; hva finnes fra før og hva blir til etter hvert, hva vet vi. Hvordan betrakte mennesket, motivasjon, utvikling og læring. Det monologiske vs det dialogiske. Angående barnet og dermet mennesket.

Utgangspunktet; Freud-kontaktløst, driftstyrt, barnet i et fugle egg

Tilfeldig samspill eller tilfeldigheter; de 2 første timene barnet kommer inn i verden, er det våken og drar inn mye bevegelser, lyder osv. de følger intenst med. Begynnende turtaking. Senere kommer komplekse og mer komplisert turtaking.

Intersubjektivitet; imitasjon, samtalelignende samspill. Babling og begynnende tilskrivelse. Språket utvikles, verbal dialog og samtale.

Forskjellen på å le med og le av, gjerne å forklare det til barnet, hvordan det virker.

Barn og språk ; Variasjon er normalt, bratt utvikling – stor variasjon, ha et visst vokabuler på 50 ord starter ved 14 mnd til 22 mnd, det er innenfor normalen. Ordforståelse kommer før ordproduksjon.

Fra 6mnd skiller spedbarnet morsmålets lyder fra andre språklyder, stor differanse ved skolestart: fra 5000 til 20000 ord (moats 2001)

 Sang; Alf Prøysen – spelledåsa

SPRÅKSTIMULERING

Hvordan kan vi stimulere språk? Barnespråk

For at vi skal kunne bruke språket, trenger vi noe å symbolisere

Barnet danner en mening før språket, og når det er gjort kommer språket.

Estetikk –aisthisis = persepsjonenes sensoriske erfaring,

-          Aisthikos = det som er oppfattet av følelsene

Språket er et lite symbol for så mye mer vi har i oss

Viktig at barnet får bruke sin estetikk til å lære språket, får noe å henge ordene på.

notater fra samling 7.mai

Notater fra forelesning

Kulturelt mangfold - inkludering og marginalisering v/Dag Tangen, Høgskolen i Hedmark

Temaet har økende aktualitet.

Litteratur; ulikhet og fellesskap, flerkulturell pedagogikk i barnehagen, Sigrun sand 2008, oplandske forlag. En barnehage for alle, spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen, universitetsforlaget Sjøvik, p 2007.(anbefales å lese) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold, Gjervan m, 2006, kunnskapsdepartementet.

Personalets adferd mot flerkulturelle.

Noen er vant med å ordne alt selv av foreldre, forsyner seg der de selv ønsker. Ikke alle kan vite de uskrevne reglene, de må få muligheten til å få høre om de.

Definisjon morsmål = det første språket som blir lært.

Minorotetsspråklige, kan velge å ikke ha barna i barnehage pga skepsis til norsk barneoppdragelse og norsk barnehagetradisjon.

Barnehagen er en sosial kompetanse å ta med seg videre og god læring mot skolestart.

Hvordan vet vi hva slags type kompetanse de med minoritet har?

Høyt fokus på det man ikke kan, hva med å se på hva en kan.

En flerkulturell barnehage er rettet mot og organiserer mål for flere kulturer. Ikke telle hoder på de som kommer fra en annen kultur.

Kultur – definisjon: kultur er de ideer, verdier, regler og normer som et menneske overtar fra det foregående generasjon og som man forsøker å bringe videre, oftest noe forandret, til den neste generasjon.(Klausen 1979)

Tradisjonell kulturforståelse, det utvidede kulturbegrepet, det antropologiske kulturbegrepet.

Du blir mer bevisst på egen kultur, når du får mulighet til å oppleve andres kultur over en uke eller mer.

Godta ulike måter å tenke på. (det går en grense, lover og regler, tolererer og ikke tolererer)

Ta kun de kampene som er nødvendige å ta

Gi oppmuntring til videreutvikling

Å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra sin egen kultur= Etnosentrisme

Synpunkter om at kulturer er relative og bare kan forstås ut fra seg selv/ enhver kultur må forstås ut fra sine egne forutsetninger = kulturrelativisme

Positiv nysgjerrighet i stede for dømmende holdninger

Godt hu mor gjør arbeidet lett = godt humør gjør arbeidet lett

Film: BABIES – ANBEFALES

Flerkulturell pedagogikk bør inneholde literatur og lerker og mer i hverdagen, ikke bare fokus på mat, klær, dans, musikk osv, ha det i tillegg til i såfall

Flerkulturell pedagogikk i prakksis

·         Det språklige, kulturelle og religiøse mangfoldet

·         Barnas rett til å være annerledes i felleskapet

·         Tilrettelegging for barn med minoritetsbakgrunn

·         At alle er inkludert i barnehagens felleskap

Gjervan,2006

Hvordan skape et flerkulturelt miljø i barnehagen

·         Miljø og materiell (fysisk miljø, språk og musikk)

·         Bruk av dokker og historier

·         Markering av merkedager

·         Arbeid med forskjeller i grupper der alle barna har majoritetsbakgrunn

·         arbeid med nyankomne barn med flyktning- og innvandrerbakgrunn i Norge

·         hvordan håndtere diskriminere og ekskluderende adferd hos barn

ststusrapport fra utviklingsprosjekt

Statusrapport fra utviklingsprosjektet

I starten av prosjektarbeidet valgte jeg tema natur og miljø, etter hvert som klargjørelsen for prosjekt oppstarten ble klargjort, så jeg at temaet ble for stort for å kunne gjennomføres på denne tiden. Mitt hovedtema er nå Natur, med hovedfokus på været og treets muligheter.

Med god veiledning i barnehagen har jeg fått til et spennende prosjekt å jobbe videre med. I barnehagen er hovedfokuset årstider dette året. Ved å få muligheten til å videreutvikle dybden i hovedfokuset, er det med å skape mer interesse for alle i hvordan en kan jobbe i dybden rundt temaer barnehagen setter opp. Gjennom veiledning har jeg klart å bestemme og å begrense meg for hva prosjektet skal handle om. Jeg har i hovedsak veiledning en gang i måneden og mer om jeg har behov for det. På foreldremøte informerte jeg om prosjektet og kom med noen gullkorn fra oppstartsfasen

Tiende april startet jeg med prosjektet i barnehagen. Jeg har laget et værskjema som vi skal følge to ganger daglig ut juni. Værskjemaet er nå en fast hendelse i halv ti tiden, gjerne i samling og ved frukt tid halv tre. Alle de ansatte på avdelingen er engasjerte i oppgaven. En av mine hovedspørsmål i prosjektet er å finne ut «hva slags relasjoner barna har før og etter utviklingsarbeidet i forhold til treets muligheter og været?». For å kartlegge barnas relasjoner i forkant av prosjektet startet jeg med en filosofisk samling. Vi snakket først om været og etterpå snakket vi om trær og mulighetene de har. I denne samlingen fant vi undrende spørsmål og det blir spennende å se om det går an å finne svar på dette, «jeg tror skyene kommer fra en maskin i himmelen, g4 år». Dagen etter var vi ute og fant trær i barnehagen, barna har sett på forskjellen på gran, furu og bjørk og begynner å bli sikre på navnene på de tre treerne.

Fremover i prosjektet har jeg funnet frem sanger fra skogselskapet «den levende skogen», med sanger som handler om hva treet kan brukes til og hvordan været påvirker treerne. Skogsturer er også planlagt, som vi skal på jakt etter blader, knopper, gamle treer med skjegg og å se på stubbens årringer. Vi skal gå på jakt i barnehagen å kartlegge hva vi kan finne som kommer i fra treet. Vi skal også smake på kvae, nye granskudd og kanskje finner vi mer spiselig på treet. I forhold til været skal vi prøve å finne ut av hvor skyene og regnet kommer fra og hvordan det blir torden. Turer er planlagt, der vi skal ut å se på hvordan skyene forandrer seg og vi skal smake på regnvannet. Jeg har funnet frem et forsøk vi kan gjøre inne i barnehagen, der vi kan se hvordan regn lages.

Avslutningsvis vil jeg sammen med barna, ta opp igjen spørsmålene vi hadde i filosofisamlingen og de spørsmålene barna har undret seg over og å se om vi kan finne noen svar. Hovedmålene er å bli kjent med været og værets påvirkning sammen med treets muligheter.

Perioden frem til tiende april, har jeg brukt til planlegging og forberedelser til utviklingsprosjektet. I april, mai og juni vil jeg jobbe fortløpende med planene som er satt opp sammen med barna og samtidig arbeide med rapporten fra prosjektet. I juli, august og september vil jeg bruke til å jobbe med etterarbeidet og å lage rapporten fra prosjektet. Jeg setter også av tid til å jobbe mer med barna om det er noe som skulle mangle for å finne svar på de spørsmål og svar jeg har i utviklingsprosjektet.

sang i bruk i utviklingsprosjektet

Vi er i vinden

Vi er i vinden vi er i alt

Livet går videre når treet har falt

Til huset til papiret

Til ilden som varmer deg

Når det er kaldt

Vi finns over alt

Tenk deg et hus, det huset som du bor i,

Et vanlig hus, med seng og bord og stol i

Og golv og vegger og tak det tar vi med

Ja hele huset ditt, det var en gang et tre

Vi er i vinden vi er i alt,

Livet går videre når treet har falt

Til huset til papiret til ilden som varmer deg

Når det er kaldt, vi trengs overalt

Har du ei bok, ei bok som du er glad i

Ei vanlig bok, ei sånn som du kan bla i

Med fine bilder, der ord er skrevet ned,

Og arket som du holder i, det var en gang et tre

Vi er i vinden vi er i alt,

Livet går videre når treet har falt

Til huset til papiret til ilden som varmer deg

Når det er kaldt, vi trengs overalt

Tenn deg en ild, en ild som stille brenner

Ild fra en ovn den varmer dine hender

For det blir vinter og du må bære ved

Og fanget som du bærer på, det var en gang et tre

Vi er i vinden vi er i alt,

Livet går videre når treet har falt

Til huset til papiret til ilden som varmer deg

Når det er kaldt, vi trengs overalt

laget av "det norske skogselskap" hentet fra syngespillet "den levende skogen"